Kart/GPS-spor/video

#1: Maridalsrunden 21 km

Hele Maridalsrunden starter og slutter på Langsetløkka, Kjelsås i Oslo. Kommer du med bil, er nærmeste parkering på Oset. Runden er på 21 km og i underkant av 500 høydemeter med stier av god kvalitet i Maridalens østside, med både krevende og enklere partier. De som ønsker en enklere runde, kan kutte ut Vaggesteinsåsrunden, som er den nordligste delen av runden.  

Gjennom hele runden vil du få brynt deg på partier med røtter og stein både opp og ned, men også noe fine partier med flyt. Runden brukes av også andre brukergrupper enn syklister, så vis hensyn til hverandre. God tur!

Strava: https://www.strava.com/routes/2966446271398169000

Høydepunkt fra hele Maridalsrunden i kortversjon.

Last ned GPX-spor på Strava her.

3 favoritter av runden

1. Enkel runde der vi har kuttet ut det innerste partiet opp til Vaggesteinsåsen: Se løypa her

2. Mer krevende sti med et par heftige stipartier: Se løypa her

3. Og en god mellomting hvor de to  mest krevende stipartiene er tatt ut: Se løypa her

#2: Langsetløkkarunden 3 km

Lekent og variert terreng som er morsomt for de fleste Her finner du både opp- og nedkjøringer som er perfekte for nybegynnere og viderekomne å øve seg på. En fin smakebit av hva resten av Lillomarka har å by på, med fin flyt og både stein og røtter.

Langsetløkkarunden er den første delen av Maridalsrunden og starter fra Langsetløkka ved klubbhuset til Kjelsås langrenn. Langsetløkka brukes av mange andre og dette er også inngangsporten til marka, så her møter du mange andre brukere – hvis derfor ekstra hensyn

Til Langsetløkka er det enkelt å sykle fra byen, f.eks oppover Grefsenveien eller langs Akerselva. Med kollektiv kan du ta trikken eller toget til Kjelsås stasjon. Kommer du med bil, oppfordrer vi til å bruke den store parkeringsplassen nede ved Oset.

Runden starter mot nord over selv løkka, og følger grusveien oppover. Om vinteren går skiløypa her. På toppen av den første bakken får du to valg, du kan enten fortsette grusveien ned mot Småvannsdalen og videre oppover kjerreveien i 3 kilometers-sløyfa til Kjelsås langrenn. Alternativt svinger du svakt mot venstre og opp en stein/tre-rampe og kommer inn på «Trøstestien». Denne slynger seg fint bortover og nedover på ryggen og ender på grusveien lengre nord. Her tar du mot høyre og inn på 3 kilometerssløyfa. I det 3 kilometerssløyfa kommer ned på en myr, kan du velge å fortsette i Maridalsrunden mot Monsetangen og lengre innover, eller du kan fortsette på Langsetløkkarunden tilbake mot Langsetløkka. 3 kilometers-sløyfa er bred, men har et par utforkjøringer med litt løst underlag. Hold lav fart om du er usikker. Du kommer raskt tilbake på grusenveien langs Maridalsvannet i Småvannsdalen og følger deretter grusveien/lysløypa tilbake mot Langsetløkka. Den siste snaue kilometeren kommer du inn på fin og morsom flytsti som slynger seg flatt og slakt nedover.

Området er mye brukt av SK Rye for terrengsykling og det er mange flere muligheter enn det Maridalsrunden byr på. Rye arrangerte sitt første ritt her i 2006, og har siden det utviklet og vedlikeholdt løypenettet. Her arrangeres det både klubbmesterskap og internasjonaleritt hvor flere olympiere har deltatt. Her kan du bruke mange timer. Et perfekt område for syklister på alle nivåer å øve seg i fra den enkle Pilotstien til det mer krevende Torjusberget.

#3: Sanderrunden 6,1 km

På Sanderrunden stifter du bekjentskap med en av Lillomarkas mest kjente stier, «Jernbanestien», men du møter også nykommere som leverer fin flyt og svinger som «Esbenstien» og «Gresstuastien». Runden passerer også flere gamle husmannsplasser.

Runden starter på Monsetangen ved Grytebekken nesten oppunder Solemskogen. Hvor plassen har fått sitt merkelige navn fra vet vi ikke, men den første husmann het kanskje Mons. Plassen ble sannsynligvis ryddet på begynnelsen av 1800-tallet. Husene er forlengst revet. Bare noen rester av grunnmurene og en enestående fin grønn gressvoll forteller om tidligere bebyggelse. Fra Monsetangen sykler du grusveien et par hundre meter mot vest og tar deretter skarpt til høyre. Nå starter en morsom og kort stifest av de sjeldne. Stien bøler opp og ned og er leken. Like raskt som du startet kommer du ut på en grusvei et kort stykke før du svinger inn på Jernbanestien. En av ur-terrengsykkelstiene i Lillomarka. Ikke overraskende følger denne jernbanen, og den går i retning Sandermosen.

Etter en kilometer eller så passerer du over plassen Slåttebråten. Den er ikke lett å legge merke til, men hvis du ser deg godt rundt, er det en forplass der, samt en veldig stor gran. Slåttebråten lå øst for Halvorstuen kloss ved jernbanelinjen (Gjøvik-banen). Slåttebråten ble sannsynligvis ryddet på slutten av 1700-tallet. Husene ble revet av kommunen på slutten av 1960-tallet. Den siste som bodde der var en enslig kone med sine barn. Hun var forøvrig kirketjener i Maridalen kapell. Etter Slåttebråten fortsetter du langs jernbanen frem til undergangen hvor du kommer til en leken utforkjøring og Esbenstien.

Etter et par bekkekrysninger er du fremme ved Sanderberget og kan velge å fortsette på Greverunden/Maridalsrunden, eller følge Sanderrunden tilbake mot Monsetangen og Kjelsås. Sanderrunden krysser nå Greveveien og du fortsetter på en morsom, men litt mer krevende sti nedover. Holder du farten nede, kan du oppdage at stien krysser ovarennet i en hoppbakke, og deretter følger kanten på en berghylle før du avslutter lekent ut på en grusvei som kommer fra Dausjøelva. Nå er det noen hundre meter på grus forbi Sander gård. Denne gården ved Maridalsvannets nordøstlige hjørne ligger høyt og fritt foran oss like øst for brua over Dausjøelva. Sander hører til de eldste gårdene i Maridalen. Gårdsnavnet er et vinnavn, egentlig sand- og vin-slette. På grunnlag av navnet kan vi med sikkerhet slå fast at gården er fra før år 800 e. Kr.

På Sander driver de med hester, og det er viktig å vise hensyn på veien mot Gresstuastien. Gresstuastien er en «ny sti» som er lenket sammen av gamle kjerreveier, stier og spor etter skogsmaskiner. Den følger i hovedsak langs åkeren før den klatrer oppover mot jernbanen. Like etter toppen passerer du avtaket til Gresstua (liten trebru) i god fart. Gresstua lå tett ved jernbanelinjen. Da byggingen av skogsgrenda Solemskogen øst i Lillomarka sto på var det sterkt på tale å få en holdeplass her ved Gresstua. Men statsbanene mente det ikke ville lønne seg og Solemskogens befolkning fikk aldri noen jernbaneholdeplass. Den siste som bodde på Gresstua het Kristian Gresstua. Husene ble revet omkring 1920. Fra Gresstua følger stien den gamle kjerreveien ned mot grusveien og tuftene etter Sanderstua. Nå har du litt klatring på grus foran deg før du igjen kan svinge inn på Monsetangen.

GPS-spor og video kommer etterhvert

#4: Greverunden 2,1 km

Greverunden var den første av delrundene som ble ferdig skiltet. Her finner du noen av de lettere partiene på hele Maridalsrunden og den er sånn sett midt i blinken for ferske syklister. Runden starter rett nord for husmannsplassen Sanderberget*) litt nord for Maridalsvannet. Det er en liten parkeringsplass på østsiden av Greveveien.

Første delene av runden går på østsiden av Greveveien nordover mot Sandermosen stasjon. Stien heter «Torky» og er lillebroren til «Dorullstien» på andre siden av Gjøvikbanen. «Torky» fikk sitt navn fra vi ryddet stien etter en hogst i 2021. Det var vanskelig å finne igjen stien under all kvisten, og vi måtte stikke den ut med pinner markert med tørkerull på toppen. Stien er utbedret med klopper over to bekker, og er kavlet et par partier hvor underlaget var fuktig. I det du når Gjøvikbanen ligger det også noen gamle fangstgroper til venstre for stien.

Fangstgroper er anlegg som ble brukt til å fange elg. I områder med villrein ble de også brukt til å fange rein. Dateringer viser at de fleste fangstgropene er fra perioden mellom Kristi fødsel og Svartedauden i 1349. Det finnes likevel dateringer som går helt tilbake til ca. 3700 f.Kr., mens andre går frem til 16–1700-tallet. (Kilde: Maridalensvenner.no)

I nordenden av Torky krysser du Greveveien og sykler opp til Grevestien opp til Sanderåsen. Her går Greverunden til venstre, og du kommer til delrundens mest tekniske parti. Greier du de neste 200 meterne uten fot-i-sett, behersker du terrengsykkelen godt. Ønsker du en lengre tur, kan du fortsette Maridalsrunden/Mobekkrunden rett frem. Når du har syklet gjennom det tekniske partiet, kommer du til den delen av Maridalsrunden som kommer opp fra Dausjøen. Nå har du nesten en kilometer med fin flytsti foran deg. Først en bred sti frem til Saras telt, hvor du verken finner telt eller Sara (navnet har ukjent opprinnelse), og stien går over en tidligere kullgrop.  

Gropene var for produksjon av trekull. Kullgroper er den eldste kjente formen for kullbrenning og knyttes til jernutvinning og smier. De eldste dateringene er fra 500 e.Kr., mens hovedvekten er fra tiden mellom 900- og 1300-tallet. Kullgroper for jernutvinning ble lagt i områder med myrmalm, mens smikullet gjerne ble produsert nærmere gården. Kullgropene er ofte grunnere enn fangstgropene og ligger usystematisk i landskapet (Kilde: Maridalensvenner.no).

Etter Saras telt slynger stien seg nedover mellom furutrærne og du kan nyte litt utsikt over Maridalen. Du kommer nå til et skiltkryss hvor du kan ta til venstre og komme tilbake til starten av Greverunden og Sanderberget, eller du kan ta til høyre og fortsette på Maridalsrunden/Sanderrunden i retning Kjelsås.

*) Om Sanderberget (Kilde: Jahn Børe Jahnsen, fra «Kom til den fagre Maridal», 1972.)

GPS-spor og video kommer etterhvert

#5: Mobekkrunden 5 km

Denne runden har det meste – kjempemorsomme utforkjøringer og krevende oppoverpartier. Den starter med motbakke på enkel sti langs Greveveien. Når du nærmer deg Sandermosen, får du to valg. Enten kan du følge blå løype om Sandermosen eller en mer krevende rød løype over Sandermoåsen. Stien om Sandermoåsen følger DNT sin blåmerking og har først en stigning opp mot åsen før det går tidvis bratt utfor. Har det vært mye nedbør, er stien litt fuktig enkelte steder. Løypa om Sandermosen stasjon går mot jernbanestasjonen og deretter nordover langs jernbanelinjen mot et bolighus. Vis hensyn når du passerer gårdsplassen.

Så kommer du inn på en smal sti med litt røtter som slynger seg utfordrende gjennom terrenget. Det er også bygget to fine klopper over to gamle drensgrøfter. Stien er en fin utfordring for de som vil prøve noe litt mer krevende enn flytstier. Deretter følger en kjapp sving ut på asfalten og noen hundre meter på grus langs Greveveien mot Hakadal før du kommer til en lang, enkel og morsom utforkjøring med noen flater som ender helt nede på Mobekken. Stien passerer stedet vi kaller Lurhølet, og har sannsynligvis sin opprinnelse fra den gangen det var bompenger på Greveveien og folk med hest og kjerre prøvde å sno seg utenom bominnkrevingen. I Lurhølet har vi og kavlet et langt strekk over et bløtt parti. Vær forsiktig når du krysser bilveien mot Movatn før du plutselig er nede på Mobekken med et bredt glis om munnen  

Nå kan du velge å fortsette på Vaggesteinsrunden, eller ta krapt til venstre tilbake til start. Du sykler da sydover via parkeringsplassen ved Mobekken og videre nedeover en gressgrodd kjerrevei mot Dausjøen. Rett før Dausjøen, knekker stien bratt opp til venstre. Dette er en gammel ferdselsvei/hesteslep, og vi håper å få satt den i stand enkelte steder. I mellomtiden får du bryne deg på rundens mest krevende klatring. Det er tre krevende strekk oppover, men på tørt føre er det mulig å sykle opp. Bakken er en del av segmentet «Konge uten fotisett». På toppen av klatringen kan du ta stien over til start på runden, eller fortsette inn på Greverunden mot Saras telt.